- Dette vil påvirke alle

Eirin Kristin Sund og Marianne Marthinsen er ikke i tvil: København-konferansen blir starten på et intenst klimaarbeid denne stortingsperioden. 7. desember stiller de i København.

Marianne og Eirin vil hver dag holde deg oppdatert på utviklingen i København gjennom en egen blogg på denne siden.

STORTINGET: Eirin Sund (Rogaland) og Marianne Marthinsen (Oslo) representerer begge Arbeiderpartiet i Stortingets Energi- og miljøkomité. Som politikere har de en formidabel oppgave foran seg: De må få aksept for tiltak som krever endret livsstil og stopp i forbruksvekst, og de må få folk til å forstå at det må til.

Når de reiser til København er det for å møte organisasjoner, være til stede, lytte og knytte kontakter. –
København markerer starten på et veldig viktig arbeid for denne stortingsperioden, sier de.

Billigere nå
- Verden er faktisk på randen av krise, og det er billigere om tiltak settes i gang nå enn om vi venter, påpeker Marianne Marthinsen, som også deltok på det forberedende klimamøtet i Poznan i Polen i fjor.

- Hittil har vi sett en politikk der det settes i gang små tiltak her og der, akkurat såpass at folk bare blir litt forbanna. Nå må det prioriteres tydeligere mellom blant annet vei og kollektivtransport, og en langt tydeligere prioritering er hva folk vil se i inneværende periode, mener Eirin Sund.

Marthinsen legger til: – Vi har et mål om at to tredeler av kuttene i klimautslipp skal skje på hjemmebane. Maksimalt en tredel skal skje ved kjøp av klimakvoter. Det er nødvendig for å skaffe legitimitet for avtalene, men også for å få til reduksjon. U-landene slipper ikke ut nok til at vi bare kan basere oss på kvotekjøp.

Vil koste
Hver og en vil merke det når avtaler er i boks og klimatiltak blir iverksatt. Blant annet vil store summer bli bundet til økonomisk støtte for klimatiltak i u-land.

- Dette er penger vi ikke kan kompromisse med i forhold til fremtidige budsjetter. Og pengene må nødvendigvis tas fra noe. Klart det vil merkes, sier Marthinsen, men legger til: – Tiltakene, omstillingene og endringene er ikke bare negativt.

Hun sikter blant annet til siste Nasjonal Transportplan, som var svært ambisiøs i sin styrking av kollektivsektoren. – Når reisetiden med tog går ned, når det snart vil ta knappe femten minutter mellom Ski og Oslo, så er det en bedring av folks livskvalitet.

Sikre velferdsstaten
- Siden velferdsstaten ble bygget har det meste dreid seg om å flikke på den. Nå dreier det seg om hvordan å sikre velferdsstaten samtidig som vi reduserer utslippene.

- Vi som parti har et ansvar for å få i gang en diskusjon om hva som er målet og virkemidlene for å nå det. Som politikere må vi klare å fortelle sammenhengene. Vise til problemet og hvordan vi vil løse det, sier de to.

- Dessuten, sier Sund, er det enormt viktig at vi får LO med oss. Vi vil ha fagbevegelsen mer på banen.

Optimister igjen
Begge erkjenner at det var en skuffelse da Barcelona-møtene i november endte med at håpet brast for en bindende folkerettslig avtale i København.

- Likevel, det finnes ingen pessimisme foran møtet – og det er enormt viktig å få fram. Optimismen er større nå enn dagene etter Barcelona. Vi har gode muligheter for å få en ratifiserbar protokoll med en bindende prosess fram mot neste miljøkonferanse, påpeker de.

- Hva gjelder en bindende folkerettslig avtale må vi bare erkjenne at vi ikke kom lenger.

Vist 212 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Det kan være på sin plass å minne om at for kun noen få tiår siden var over 95% av den elektriske energien, ren og fornybar, nemlig vannkraft.
Bolighus og kontorbygg ble rundt 1970 i flere år, bygd uten skorstein, det skulle brukes ”hvit kull”.
Det vi har gjort de senere årene er å vri energibruken over til diverse brensel.
Statoil, som skulle være vårt redskap til styring av oljeindustrien er blitt AS og driver nå etter forretningsmessige prinsipper. Mye av virksomheten kan det stilles spørsmål ved.
Vi er i prinsippet selvforsynt med fornybar el. energi, det er kun snakk om forvaltning.
Bygging av diverse såkalt fornybare energikilder, som vindmøller, er en eneste stor miljøbløff.
Vindkraft har kun profitt som mål, salg til på det frie marked. Dette er regulert i energiloven.
Norge kan bidra betydelig mye bedre for miljøet med å bruke den vannkraft vi har supplert med oppdateringer og skånsomme utbygginger. Pengene som brukes på eksperimentering på renseanlegg og subsidiering av alternative energikilder kunne vært brukt mye bedre på andre områder.
Regningen kommer før eller senere til forbrukeren. Staten kan ikke subsidiere i all evighet. Vi må før eller senere betale det, det koster med denne energien og det er ikke lite.
Nå bruker vi vår velstand til å kjøpe oss god samvittighet, miljøet blir ikke bedre av det.

Samtalen er stengt for nye kommentarer.

 

Nye bilder