Det var ordet Erik Solheim brukte da han møtte presse og folk fra norsk miljøbevegelse i København sentrum i kveld. De fleste observatørene har nå mistet tilgang til toppmøtet og miljøverndepartementet valgte derfor å legge sin briefing utenfor Bella-senteret for å gi alle interesserte mulighet til å bli oppdatert og stille spørsmål. Solheim hadde dessverre få gode nyheter å komme med.

Om stemningen var presset i går, har det ikke vært mye bedre i dag. Erfarne forhandlere og departementsfolk som har fulgt klimaforhandlingene i årevis sier at de aldri har opplevd så steile fronter som nå. Alle bærer preg av at deadline nærmer seg, og at festtalene om vår felles framtid nå må omsettes til tall og forpliktelser. Foreløpig ser det stygt ut. Det betyr ikke at alt håp er ute for en avtale av et eller annet slag på fredag, men ingen sier lenger at de tror avtalen blir god.

Forhandlingene følger to spor – ett under Kyoto-protokollen og ett under klimakonvensjonen. For meg var det en spesiell opplevelse å sitte i den enorme plenumssalen og høre forhandlingssjefen for Kyoto-sporet rapportere om at fire år med drøftinger nå er slutt, men at man ikke har klart å komme til enighet på mange svært sentrale spørsmål. For u-landene er det helt uakseptabelt å gå med på en samlet avtale som innebærer at Kyoto-avtalen ikke videreføres med klare forpliktelser for i-landene, og det er en helt klar bekymring for at vesten er i ferd med å ta livet av protokollen. Heller ikke under konvensjonssporet har man kommet i nærheten av noen enighet, og et helt sentralt spørsmål handler selvfølgelig om hva vi gjør med USA og de raskest voksende u-landene. De aller fattigste landene skal selvsagt ikke pålegges forpliktelser, men Kina som er i ferd med å bli verdens største utslippsnasjon må ta ansvar.

Det danske presidentskapet varslet tidlig i dag at de raskt ville legge frem et nytt utkast til en avtale under både konvensjons-sporet og Kyoto-sporet. Det vakte sterke reaksjoner blant u-landene, og G77 + Kina ga i svært klare ordelag uttrykk for at det er fullstendig uaktuelt å ta utgangspunkt i en tekst som “kommer helt fra det blå” og legges fram av en gruppe land som “tror de er bedre enn oss i sør”. Den nye teksten har fortsatt ikke kommet, og det er uklart hva som skjer. Åpningen av høynivådelen og statsledernes innlegg ble utsatt fordi Kina, India og Brasil gjentatte ganger tok ordet og forlangte garantier for at det var de fremforhandlede tekstene og ikke det danske forslaget som skal ligge til grunn for videre forhandlinger. Forslag om å sette ned en gruppe av færre land som skal jobbe videre har også blitt svært dårlig mottatt, og omtales som “udemokratisk”. Den danske statsministeren som ledet plenumssesjonen så etterhvert ganske svett ut.

Fortsatt forhandles det under begge spor, og mitt kanskje viktigste bidrag i dag var å hjelpe til å bære inn puter og madrasser slik at norske forhandlere forhåpentligvis kan få seg et par timers søvn utpå morgensiden en gang. Men det er begrenset hvor lenge byråkratene kan holde på, og det meste vil nå løftes opp til ministernivå. Om det er for mange løse tråder til at man klarer å komme noen vei der gjenstår ennå å se. Jens Stoltenberg kom til København i dag og kommer til å være aktiv i forhandlingene i hele morgen. Han skal også holde Norges plenumsinnlegg en eller annen gang i morgen kveld.

De få gode nyhetene kommer fra arbeidsgruppen som jobber med skog. Der er man svært nær å få til enighet, og en god skogavtale vil i stor grad være Norges fortjeneste. Ny dag og nye muligheter i morgen. Håpet om en avtale er fortsatt ikke ute, og det blir spennende å se hva natten bringer.