Det var få, om noen, som hadde store forhåpninger til at klimatoppmøtet i Durban, som ble avsluttet i forrige uke, skulle komme fram til en avtale. Til tross dette unngikk man full kollaps, og på overtid ble en avtale framforhandlet om å forlenge Kyoto-protokollen.

Målet er at i 2015 skal en bred internasjonal klimaavtale være fremforhandlet og tre i kraft fra 2020. For å kunne nå 2 graders-målet, er det viktig at de store utslippslandene som USA, Kina og India blir med på en juridisk forpliktende avtale fra 2020. For første gang har disse landene gått med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene i 2020. Norge har vært en pådriver i arbeidet med å forhandle fram et grønt fond mot Durban-møtet og fondet blir etablert for å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Andre deler av ”klimapakken” inneholder regler for overvåking og kontroll med utslipp, beskyttelse av regnskog, teknologioverføring til utviklingsland og klimatilpasning. I tiden framover er det svært viktig at Norge og Europa fortsetter sin pådriverrolle overfor de store utslippslandene.
For å nå 2-gradersmålet er det helt nødvendig å redusere utslippene både i Norge og internasjonalt. Økt satsing på klima, fornybar energi og landbruk i utviklingslandene er i denne sammenheng viktige klimatiltak. Klima- og skogsatsingen i bl.a. Amazonas har gitt gode resultater. Så godt som alle de viktigste regnskogslandene har engasjert seg i arbeidet for å få ned klimagassutslippene fra ødelegging av skog. Dette er viktig siden om lag 17 prosent av globale utslipp av klimagasser kommer fra avskoging i utviklingsland.

Gjennom Kyotoavtalen åpnes det for kjøp av klimakvoter. Norge bidrar til å finansiere tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i andre land. For 2012 er det bevilget over 500 millioner kroner til kjøp av klimakvoter, og en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter innenfor en samlet ramme på 2,8 milliarder kroner.

Nå pågår arbeidet med regjeringens klimamelding. Arbeiderpartiet og Regjeringen står bak klimaforliket i Stortinget. Det er det som danner grunnlaget for det arbeidet som regjeringen nå gjør med den klimameldingen som skal komme. Dette viktige arbeidet handler om å legge til rette for at vi når våre målsetninger i klimapolitikken. Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk har vært avgifter og omsettelige utslippskvoter – dette tilsvarer mer enn 70% av de norske klimagassutslippene.

I Norge skal vi strekke oss mot de mest klimavennlige tiltakene som det er mulig å realisere. Utslipp fra sektorer som bl.a. transport og industri må ned. Derfor må vi få på plass tiltak som reelt kutter utslippene i disse sektorene. Klimakur viser med tydelighet at for å nå det nasjonale målet på en kostnadseffektiv måte, må det gjennomføres tiltak i alle sektorer.

Det er viktig at vi også påpeker hva vi faktisk har gjort. Innføring av Belønningsordningen for kollektivtransport bidrar til å redusere utslippene i storbyene våre. I 2010 økte kollektivtransporten mer enn biltrafikken. Også omlegging av engangsavgiften for kjøretøy der de mest klimavennlige bilene har blitt billigere, mens de som slipper ut mest har blitt dyrere, har bidratt til at CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert kraftig. Sammen med et omsetningspåbud for biodrivstoff kuttes utslippene enda mer. Transnova ble etablert for å utløse klimatiltak innen transportsektoren og vi har fått til kraftig økning i bevilgningene til jernbane. Det er kort og godt gjort en viktig klimainnsats innen for transport og kommunikasjon

Gjennom Enova har vi lagt til rette for energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging. Krav til energibruk i nye bygninger er med på å redusere utslipp og sløsing med elektrisitet fra bygg. Ved innføring av grønne el-sertifikater legges det til rette for en storstilt utbygging ren fornybar kraft. Også elektrifisering av nye felt på norsk sokkel er med på redusere klimautslippene fra norsk petroleumssektor. Teknologien for CO2 handtering fra gasskraft vil være et av de viktigste virkemidlene i kampen mot global oppvarming – derfor er det bevilget 2.9 mrd. kr til Mongstad-prosjektet i 2012.

Norge har ført en offensiv og aktiv klimapolitikk. Analyser viser at utslippene i 2010 ville ha vært mye større hvis det ikke hadde vært for tiltakene i den norske klimapolitikken. Også CO2-avgiften på sokkelen har ført til reduserte utslipp hvis vi ser tilbake til 1990-tallet.

I Norge har vi påtatt oss en forpliktelse om å kutte globale utslipp av klimagasser tilsvarende 30% av Norges utslipp i 1990. Vi har annonsert en skjerping tilsvarende kutt på 40% dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale internasjonalt. Men det forutsetter at også de store landene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser. Vi i Arbeiderpartiet håper dette skal la seg gjøre, selv om resultatet fra møtet i Durban ikke innfridde alle våre forventninger til en ny internasjonal avtale. For Arbeiderpartiet er politikk viktigere enn symbolikk.