Marianne ser Hugo Chaves sitt innlegg i plenum

Lettelse, skuffelse og en dose forbannelse var stemninga på den Norske delegasjonen i natt. Etter to uker med intense forhandlinger hadde man endelig kommet fram til en enighet. Norge var med til slutt i forhandlingene, etter at våre forslag på skog og finansieringssystem fikk stor betydning i sluttforhandlingene.
Det ble på ingen måte en slik avtale Norge ønsket seg, men det ble en avtale. Etter det som har skjedd de siste ukene var det tross alt en seier. Aldri har det vært gjennomført et så stort møte med så mange statsledere til stede. Det er historisk og et utrykk for en stor vilje blant verdens ledere til å gjøre noe med CO2utslippene på kloden.

Obama og kineserne

Obama tok et oppgjør med verdensledernes evne til å handle kollektivt til felles beste for klodens befolkning. Han var tydelig da han sa at det nå hersket tvil om vi nå hadde evnen til å klare ting i feleskap. Det er bekymringsfult at verden har diskutert dette i snart to tiår og at forhandlinger har pågått i månedsvis uten at man har kommet frem til løsninger. Han fremhevet USAs nye bidrag på finansieringssiden fra i går. Og kritiserte sterkt de landene som fortsatt står for at det er mulig å ha en bindene internsjonal avtale om utslippskutt uten internasjonale målingsstandarder og kontrollmekansimer.

Han har åpenbart et poeng. Det vil ikke ha stor verdi dersom man skulle ha en avtale ingen kan kontrollere. Særlig siden det gjennoinmgående er de landene med de svakeste styresettene som står hardt på at det ikke skal være kontroll av eventuelle mål fra utenforstående organer eller nasjoner.

Obama har akkurat vært på talerstolen. Vi fulgte med på storskjermen hos den kinesiske delegasjonen som holder til i nabolaget vårt, og mens applausen runget i plenumssalen var det dørgende stille hos kineserne. Lett antydning til latter da Obama påpekte at USA nå er verdens nest største utslippsnasjon var den eneste lesbare reaksjonen hos en eller ganske alvorlig forsamling.

Nå er det alvor. Stormaktene har tatt tatt over scenen fullstendig, og de fleste er redusert til statister i det som til syvende og sist dreier seg om å finne en felles forståelse mellom Kina og USA. Barack Obama ankom Bella-senteret for et par timer siden, og har siden da sittet i møter med G7 og en del andre land – deriblant Norge. Vårt engasjement på skog kan vise seg å bli svært avgjørende nå i sluttspurten, og det svirrer rykter om at en avtale på tiltak mot avskoging kan bli utslagsgivende for at USA øker sine ambisjoner. Norge bokser definitivt over sin egen vektklasse i disse forhandlingene, og det er spesielt å være norsk i København. Det var meningen at Obama skulle tale klokka ti. De ble siden utsatt til tolv, og nervene ligger tykt utenpå alle som beveger seg rundt her. Når man lar 60 statsledere sitte i plenumssalen i timesvis, må det bety at det skjer noe på bakrommet.

Ikke alt er mørkt i København. Morgenmøte på den Norske delegasjonen varen opptur etter å ha blitt vekket til nyheter om at Kina mener en avtale er utenfor og det Danske formannsskapet har kasta inn håndkledet. Alt er ikke bare sorg på COP15. På mange områder har forhandlingene kommet langt. Forhandlerne våre på skog og klima tilpassning virket fornøyde med hvor lang de var kommet i sine grupper. Der har forhandlingene kommet så langt at de kunne blitt sluttført i løpet av møtet.

I morges våknet vi til nyheten om at Kina avviser en avtale og at danskene i løpet av natta skal ha ha gitt opp å få til noe. Dette tilbakevises av danskene i dag, og det foregår en intens drakamp for å få partene tilbake til forhandlingsbordet. Det norske delegasjonsmøtet var selvfølgelig preget, men våre forhandlere er fortsatt klare for å jobbe der hvor det finnes lyspunkter. Det gjelder i første rekke i arbeidsgruppene på skog og tilpasning.

Det var ordet Erik Solheim brukte da han møtte presse og folk fra norsk miljøbevegelse i København sentrum i kveld. De fleste observatørene har nå mistet tilgang til toppmøtet og miljøverndepartementet valgte derfor å legge sin briefing utenfor Bella-senteret for å gi alle interesserte mulighet til å bli oppdatert og stille spørsmål. Solheim hadde dessverre få gode nyheter å komme med.

Etter gårsdagens køkaos klarte vi i dag å komme oss relativt greit inn på Bella-senteret hvor selve klimatoppmøtet foregår. Det var ingen selvfølge. Også i dag har det vært endeløse timer med venting for tusenvis av mennesker. Hardbarkede nordmenn klarer seg greit i noen timer med dansk desemberkulde, men tynnkledde delegater fra sydligere breddegrader hadde store problemer med å holde ut. Det hjalp ikke så mye med dagens krisetiltak: tomatsuppe og kaffe. Stemningen var mildt sagt amper allikevel.

Gjennom hele det siste året har vi referert til det kommende København-toppmøtet i debatter, innlegg og diskusjoner. I forkant av møtet har det vært en mobilisering verden knapt har sett maken til. Nå er vi her, og det var med litt blandede følelser jeg gikk av båten på kaia i dag morges. Jeg har vært med på Klimaseilasen arrangert av Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i Våre Hender som dro fra Oslo i går kveld. 1200 mennesker, de fleste med bakgrunn fra miljøbevegelse og kirke, klimaforskere, biskoper og politikere har reist sammen til København med et budskap om at en forpliktende avtale må på plass nå. Det kommer ikke til å skje.

Eirin Kristin Sund og Marianne Marthinsen er ikke i tvil: København-konferansen blir starten på et intenst klimaarbeid denne stortingsperioden. 7. desember stiller de i København.

Marianne og Eirin vil hver dag holde deg oppdatert på utviklingen i København gjennom en egen blogg på denne siden.
Les mer…